Råd og vink for quizmastere på Cafékontoret

1. Allmennquiz
Vi har en allmennquiz. Det betyr at det skal være bredde i spørsmålene. Om man som deltaker ikke behersker ett område, skal det finnes nok av andre emner som du kan noe om.
Det betyr også at det ikke bør stilles mange spørsmål fra samme ”fagområde”. Du skal ikke vise egne kunnskaper, men underholde publikum. Likeledes skal det ikke gis for mange poeng fra ett fagområde slik at de lagene som behersker akkurat det emnefeltet får uforholdsmessig mange poeng

2. Spørsmålene
Pekefingerregel: Geografi, historie, biologi/botanikk, naturvitenskap, medisin, samfunn/politikk, kultur (for eksempel litteratur, film, TV, musikk), og kanskje sport bør være med. Andre kategorier bestemmer du selvsagt selv, så lenge det er bredde og variasjon i dem.

3. Kill your babies
Begrav kjepphestene dine! Still aldri spørsmål fra dine egne hobbier eller arbeidsområder.
Sjansen for at spørsmålene blir for vanskelige er stor. Det som interesserer deg har ikke nødvendigvis allmenn interesse. Dette gjelder ikke minst musikkspørsmålene.

4. Oslo- og nyhetsspørsmål.
Hver quiz skal inneholde ca fem spørsmål med Oslo-tilknytning (Oslospørsmål) og fem nyhets/aktualitetsspørsmål. Nyhetsspørsmålene skal være ”reelle”; saker som har vært oppslag i flere medier. Altså ikke ”tullenyheter” som har stått i en mininotis i for eksempel avisen ”Lindesnes”. Nyhetsspørsmålene skal ikke være så ferske at folk må ha sittet på jobben og studert dagens nettaviser for å kunne svare. Dagsferske saker skal være et unntak, og i så fall svært viktige!

5. ”Tenk på et tall”.
Ikke still ”tenk på et tall"-spørsmål! Det er nesten umulig å stille gode spørsmål basert på statistikk. Det skal ikke være ren gjetning å besvare en quiz. Det hjelper heller ikke med alternativer hvis alle er like mye gjetning. I det hele tatt er tallspørsmål en uting. Hvis det må gis alternativer er det sannsynligvis noe feil med spørsmålet; det er sannsynligvis for vanskelig. Det kan evnt. snus på og/eller reduseres. Unntak fra denne regelen kan være spørsmål om årstall, men også her bør det vurderes om man skal oppgi årstallet og spørre hvilken spesiell ting som skjedde det året innen ”ditt eller datt”. (Eksempel: Året er 1948. Hvilket politisk attentat skjedde dette året? Svaret er: M.Ghandi ble drept.)

6. Ja/nei – spørsmål.
Beslektet med forrige punkt er ja/nei-spørsmålene. Her er det også tippeprinsippet som ofte blir måten å ”løse” spørsmålet på. Selvfølgelig kan det lages ja/nei-spørsmål, men da bør de være litt finurlige. (Eksempel: EU-direktiver kan av og til være meget underlige. Finn evnt. et slikt eller lag selv et like latterlig direktiv. Spør så om dette er et EU-direktiv – ja eller nei.). En bør ellers være oppmerksom på at tradisjonelt i quizer er det slik at det statistisk sett er 70 % fakta i typiske fleip–eller-fakta spørsmål, prøv å variere mer med mer fleip.

7. Hva er allmenn kunnskap?
Vær oppmerksom på at ikke alle har de samme TV-kanalene. Ikke alle har vokst opp med Sky Channel og lignende eller ser på ”Six feet under”.

8. Uklare spørsmål med flere svaralternativer.
Vær forsiktig med ”Hva har NN til felles”, eller ”Hvem skal ut av NN”. Det kan som oftest finnes en rekke riktige svaralternativer på et slikt spørsmål, så det er nesten å be om bråk hvis ikke svaret er helt åpenbart og udiskutabelt.

9. ”Tretrinns-raketter”
Denne spørsmålsformen (Svar på kun ett av tre spørsmål med ulik vanskelighetsgrad) må ikke være slik at det er nødvendig å kunne svaret på ett av spørsmålene for å besvare et av de andre.
De tre spørsmålene skal hentes fra samme emneområde, men må være separate spørsmål som ikke er avhengig av eller basert på de andre.

10. Musikkspørsmål
Det er vanlig å avslutte hver omgang med å spille av et musikkstykke over Cafekontorets anlegg. Spørsmålene til dette er gjerne ”Hvem spiller”, Hva heter sangen? ” Hvem har originalt laget sangen osv? Viktig her er å merke seg at musikksmak i større grad enn andre spørsmål er et spørsmål om smak, en QM kan ofte falle i fellen for å misjonere for egen musikksmak: ”vel, de er ikke så kjente, men det burde de være”. Se ellers punkt 1.
Varier gjerne med andre typer lydklipp!

VANSKELIGHETSGRAD – POENGGIVNING.

11. Vanskelighetsgrad.
Målet med quizen er at flest mulig skal ha det mest mulig moro! Det er ikke gøy å ende opp med fem-seks poeng etter første omgang. Folk er mer fornøyd med en enkel enn med en vanskelig quiz! Det er snakk om folks fritid, ikke noe jobbintervju. Nye quizmastere lager veldig ofte for vanskelige quizer. Ikke vær redd for å virke dum fordi du lager en quiz som er ”for enkel”. Som regel skiller den tilstrekkelig i alle fall fordi den favner så mange ulike områder.

12. Poenggivning
Ingen enkeltspørsmål skal gi mer enn 3 poeng. Punktum! Som hovedregel skal det gis ett poeng for hvert del-spørsmål i 2-poengsspørsmål. Dersom det er snakk om mer enn 3 svar –gradér hvor mange riktige svar som gir henholdsvis 1 – 2 eller 3 poeng. Prøv å unngå delspørsmål som bygger på hverandre slik at en er avhengig av at du kan svaret på det ene delspørsmålet for å kunne det andre.

13. Slingringsmonn.
Gi godt med slingringsmonn hvis det først gis. Vær litt romslig med besvarelser; svarene skal riktignok være korrekte, men ikke pinlig nøyaktige. Historie: Øk slingringsmonnet i forhold til hvor langt tilbake i historien du går – dersom det ikke er et svært kjent og uomtviselig eller resonnerbart svar. Om du sier fra om hva slingringsmonnet er eller ikke under spørsmålet, er opp til deg, men pass på at du ikke ufrivillig gir fra deg svaret (eksempel: ”det er 10 % slingringsmonn, dvs 10 000 hver vei”).

14. Presisjonsnivå.
Hvis man krever høy presisjon vedrørende et spørsmål skal man gi klar beskjed om det på forhånd.
I andre spørsmål: Vær liberal med presisjonsnivået. Ved spørsmål om navn kreves i utgangspunktet etternavn. Skal fornavn også med, må dette presiseres i spørsmålet.

15. Hint.
Hvis du må gi hint er spørsmålet i utgangspunktet for vanskelig. Forsøk heller å formulere spørsmålet slik at en nødvendig opplysning ligger i selve spørsmålet til å begynne med.

16. Research.
Sjekk svarene dine mot flere kilder, gjerne via Google. Vær oppmerksom på at Wikipedia og noen andre oppslagsverk ikke alltid er så nøyaktige (eller endog riktige/oppgraderte). Krysssjekk med andre oppslagsverk. Den største synden for en quizmaster er å ikke sjekke sine egne svar. Irritasjon og dårlig stemning i lokalet er ofte resultatet. Husk at de fleste nå har internett-tilgang med mobiltelefonen; du må regne med at svar sjekkes i pausen.

17. Morsomme spørsmål.
De spørsmålene mange lag syns er morsomst, er de som man kan resonnere seg fram til svaret på i fellesskap. Det ligger i cafequizzenes natur. Men gi tid til resonnementet hvis du har klart å lage slike spørsmål.

18. Planker og quizdesign.
Pass på at noen spørsmål skal være ”hvileskjær” d.v.s spørsmål de fleste lagene kan svare på uten store problemer. Planker bør plasseres etter vanskelige eller omfattende spørsmål, og noen ganger mot slutten av omgangen, slik at lagene får anledning til å hanskes med "tungvekterne”.
Det kan også være klokt å starte med noen greie spørsmål og spre de vanskelige litt omkring.
Det skal være ca 6-7 planke-spørsmål i en quiz på 40 spørsmål. (Planker er alltid 1-poengsspørsmål).
Vær klar i spørsmålsopplesningen og husk at en glad og fornøyd quizmaster har spesielt gode sjanser for å få skryt og godord etterpå.

19. Alle kan begå feil.
Ikke vær redd for å innrømme feil du har gjort, men samtidig må du ikke la deg presse av ”kranglefanter”. Er du usikker skal poenggivningen avgjøres i pausen mellom omgangene.
Ikke diskuter svaret under svaropplesningen – inntil pausen kommer har quizmastere alltid rett.

20. Huskeregel.
Cafequizen skal være en lek, men de beste lekene har klare regler!
Kommenter gjerne denne quiz-guiden – den kan sikkert gjøres bedre.
Det er ikke gitt at alle er enige i de reglene som er listet opp her – i så fall får vi diskutere det. Men igangsetterne forbeholder seg nok siste ord i tvistesaker.

Redaksjonen for denne guiden var:
Andrè (Quizzimilis),
Kari og Andris (Sekretraiatet)